Vår i Februar, ja takk!

På sightseeing i Pentagon

 

Tiden gikk plutselig veldig fort når hverdagen begynnte for alvor her, så blogging har det ikke blitt noe særlig tid til.
I mellomtiden har våren kommet til Washington, eller det vil si, hvertfall sånn innimellom.
Det veksler mellom tjue plussgrader og raskt tilbake til minusgrader. Allikevel, man klager ikke over 20 grader i februar.

Valentinesday var mye ståhei!

I går fikk vi spring break (hurra!), hvilket vil si at midtermene er unnagjort.
Konseptet midterm var det litt vanskelig å få grep på, hvordan dette foregikk og hvilket krav som ble stilt, men det viste seg å være en god gammeldags tentamen. På en og en halv time da.
I motsetning til Universitet hjemme krevdes det ikke tankevirksomhet, men derimot pugging.
Det er spennende å se hvor store forskjellene er på utdanningsformen her og hjemme. Vi er utrolig mye mer akademisk rettet i Norge, fokuset er som regel på drøftingen, tankeprosessen og metoden. Her er fokuset i mye større grad på generisk kunnskap, framstillingsevne og praktiske "skills". Vi hadde en innlevering for rundt to uker siden som var et strålende eksempel, den gikk som følger: Du jobber i department of state og skal gi utenriksministeren et notat om hva USA skal gjøre i Egypt. Kom med et hovedforslag og et sekundærforslag. Siter to talere, to readings og egne kilder. Vi fikk selvfølgelig denne oppgaven akkurat den uka Mubarak gikk av. Formatet, tenkemåten og aktualiteten i oppgaven var en kjempeutfordring for en norsk student som er vant med å kun forholde seg til det evindelige "på den ene siden, på den andre siden".

Robyn

Kurset i Foreign Policy er fremdeles helt strålende. Den siste månedene har vi vært på sightseeing i det Hvite Hus og Representasjonsetasjen til State Departmen. Fått et glimt av Obamas hund, men desverre hverken Obama eller Clinton. Vi har vært på en konferanse om hvorfor Reagen var fantastisk (urk), vært på den kinesiske ambasaden, lært om insurgencies i Mexico og lært om hvordan Eisenhowers presidentperiode påvirket dagens situasjon i Egypt. En nokså divers timeplan med andre ord. Ikke alt er utrolig spennende, men alt i alt er det utrolig bra.

Valentinesgave fra

Jeg også, omsider, fått meg internship. Skolen forsøkte opprinnelig å presse meg inn i en women and politics organisasjon, hvilket de mente ville være aldeles perfekt for meg. Det ble det ingenting av, ettersom læreren min trakk i noen tråder og hjalp meg å få et internship hos Global Financial Intergrity. Det er en tenketank som arbeider med å forebygge korrupsjon og strømmen av ulovlige penger. De båder forsker på temaet, men de assisterer også myndighetene i land som ber om det i å rydde opp i systemene sine. Folkene som jobber for dem er helt fantastiske og de får virkelig oppmerksomhet verden rundt: Det vet jeg ettersom jeg sitter og lager nyhetsbrev for dem som en del av jobben min.
Aftenposten skriver faktisk en del om dem, blant annet når de skriver om Egypt, for eksempel her.

Etter to dager med internship denne uke settes kursen mot NEW YORK! Hurra! Jeg har faktisk vært der en gang tidligere i år, på Robyn konsert i Radio City Hall. Konserten var helt fantastisk gøy! På den turen så vi imidlertid ikke stort annet enn hotellet, konsertlokalet og Times Square, men det var mer enn nok til å forstå at jeg definitivt ville tilbake. Bussen til NY tar tross alt bare ca fire timer og koster 20 $. Da tar man altså China Town Expressen og risikerer å få noe varierende standard på sjåførene. Vi var heldige. De andre jentene fikk en som sang og muligens var full. Litt risiko må man tydeligvis ta.

På onsdag kommer Ola på besøk til New York, for å være der med meg i Spring Break. Jeg gleder meg!

Jeg hadde forresten trodd det skulle bli litt slitsomt å bo i huset til en familie. Det er det ikke. De er verdens hyggeligste og er helt fantastiske å bo hos. Det er egentlig veldig hyggelig å ha kontakt med amerikanere som ikke er en del av collegesettingen også. Jeg lærer (selvsagt) vertinnen min Dana norsk, så nå blir jeg stadig spurt: Hvordan går det? med skikkelig amerikansk aksent.

Superbowl i kantina

Jeg er også blitt veldig glad i byen Washington. Jeg hadde trodd den skulle være nokså kjedelig, men tvert i mot. Washington har mye mer enn jeg trodde å by på. Georgetown både idyllisk og har alt for fristende butikker. Down town finner man alt innen kultur, museer eller forsåvidt også shopping. Ikke minst er Washington gode på mat, og ettersom snart samtlige nordmenn har hatt bursdag etter at vi kom hit har vi fått testet en hel rekke av dem. Jeg klager ikke! I tillegg har Washington en rekke parker som er naturreservat, der man kan gå på tur eller jogge. Det mest overraskende for min del var hvor mye hjort man kan treffe på midt i byen. Ikke er de redd for mennesker heller, merkelige dyr. Her om dagen var jeg nesten nærme nok til å klappe en av dem før den reagerte, da luntet den bare rolig bort.

Når jeg omsider fikk meg et fantastisk internship fikk jeg endelig pustet ut og føler at jeg virkelig er komt i gang. Nå er riktignok halve semesteret over, men det er fremdeles våren igjen. Jeg gleder meg voldsomt til cherryblossom i April!